Barsakh av Simon Stranger- Emilie, Samuel og Gran Canaria

*NORSK *ENGELSK m.fl. #verdens befolkning #båtflyktninger #Afrika

Barsakh er den første boken av en serie på tre som følger hverandre kronologisk. Her møter leseren først norske Emilie som er på ferie sammen med familien til Gran Canaria. Hennes bekymring er hennes egen vekt, som gjør at hun har et komplisert forhold til mat og kalorier. På en av sine joggeturer på øya, oppdager hun en dag en tom båt. Dette fører henne til en gruppe mennesker som viser seg å være båtflyktninger, deriblant en gutt som heter Samuel. Samuel har flyktet helt fra Ghana og sammen med gruppen lever de i skjul i et tomt hus på Gran Canaria. Med hjelp av Emilie som besøker han daglig og sørger for mat til han og gruppen, går det fint en stund. De blir venner og utvikler snart et nært forhold. Men snart skal Emilie reise hjem igjen til Norge, og for Samuel blir alt mye mer usikkert.

Stranger sier selv i sin blogg dette om utgangspunktet til boken: «Som 19-åring seilte jeg til Karibien i en liten båt, og lå utenfor Kanariøyene og drev da det var vindstille. Senere har jeg vært der med familie, lekt på stranden, vært turist, spist god mat. Samtidig har jeg visst at det like utenfor finnes mennesker som har risikert alt de har for å få en flik av tilværelsen i Vesten. Den enorme kontrasten innenfor et så lite område som kanariøyene utgjør har vært en viktig grunn til at jeg skrev den boken. Siden sa det seg selv, slik fortellingene mine ofte gjør. En hvit jente. En svart gutt. To verdener som kolliderer.» (www.simonstranger.com)

Utgitt 2009 på Cappelen Damm.

Barsakh er en roman som kunne vært tatt fra virkeligheten.

Our Planet- vårt utrolige hjem

*NORSK *ENGELSK #naturen #Jorden #verdens dyr #bærekraft #miljøvern

Dette er en sakprosabok for barn og ungdom som er basert på Netflix-serien Our Planet. Gjennom syv kapitler formidles fortellinger fra de ulike miljø- og leveområdene på Jorden- som en ren inspirasjonskilde til å ta vare på det fantastiske vi lever i. Og ikke minst det vi lever av.

«Hver minste del av jungelen huser en hel liten verden. Hvis vi ødelegger et lite område, ødelegger vi samtidig en hel tråd i livets sammensatte nett. Alt henger sammen.» (Our Planet- vårt utrolige hjem, s.30).

Vi kommer tett på mange av dyrene som lever rundt omkring- fra tørre ørkenlandskap til fuktig regnskog og det som dekker mesteparten av kloden, nemlig havet. Teksten kombineres med fotografier og fargerike illustrasjoner på hver side. Boken er proppfull av fakta, men på grunn av en god oppdeling er den overkommelig for de fleste, og kan leses sporadisk i den rekkefølgen man selv ønsker. Forord av Sir David Attenborough, som også er forteller på Netflix-serien.

Utgitt 2019 på Fontini Forlag.

Steder der vi bor av Jonas Bendiksen

*NORSK *ENGELSK #verdens befolkning #barn i verden #storby #fattigdom

«I 2008 vil det, for første gang i historien, bo flere mennesker i byer enn på landsbygda. En tredjedel av disse byboerne- over en milliard mennesker- bor i slumområder. FN spår at antallet slumbeboere vil fordobles, til to milliarder mennesker, i løpet av de neste 25 årene» (fra forordet til boken).

Magnum-fotograf Jonas Bendiksen har reist til ulike deler av verden og brukt tid med familier der de tilbringer sin hverdag. Utvalget steder- India, Indonesia, Kenya og Venezuela- gir oss innblikk i livene til mennesker som lever i fattigdom, i slumområder med et minimum av plass og uten trygghet. Bendiksen formidler deres historie gjennom hans bilder som er sjeldent ærlig og forteller mye i seg selv. Men teksten gir leseren et enda dypere innblikk: «Fortell meg om livet her, sa jeg. Jeg håpet at de ville snakke om det de enn måtte ønske- sine hjem, familier, drømmer, håp, jobber, frustrasjoner eller engstelser» (fra forordet til boken). Likevel er denne boken først og fremst en fotobok, som viser hvor forskjellig vi lever og ser verden rundt oss.

Utgitt 2008 på forlaget Press.

Boken er om mulig enda mer aktuell i 2020- 12 år etter at den ble gitt ut.

Atlas over fjerne øyer av Judith Schalansky

*NORSK *TYSK #verden #Stillehavet #fjerne øyer #geografi #historie

Forfatteren tar oss med til femti øyer hun selv aldri har vært, men som hun gjennom presise tegnede kart, koordinater og historiske tidslinjer presenterer tydelig for leseren. Hvert sted- hver fjerne øy- har sin egen lille fortelling knyttet til seg og gjør boken til en reise i tankene. Som leser er det bare å bli med, for er det noe forfatteren gjør oss oppmerksomme på, så er det at man aldri er for voksen til å drømme.

Det er ikke enkelt å sette boken inn i en typisk sjanger, for den rommer så mye mer enn en, men en blanding av både sakprosa, atlas, reiselitteratur og fiksjon (som i å forestille seg). Nettopp slik åpner boken opp for det som ofte er det mest spennende med det å reise; nemlig å forestille seg å komme til et ukjent sted, steder som finnes, men som kanskje er aller best (og enklest!) å oppdage fra godstolen.

Boken er oppdelt i kapitler for hver øy med faktaopplysninger og korte tekster. Her er det ingenting i veien for å begynne akkurat der man selv ønsker.

Utgitt 2012 på forlaget Press. I 2019 kom boken i en lommeatlas-variant.

«Femti øyer jeg aldri har vært på og aldri kommer til.»

Farlige bølger av Astor Furseth

*NORSK #verden #tsunamier #naturkatastrofer #historie #faglitteratur

I denne boken får vi et innblikk i en rekke naturkatastrofer fra tidlige tider og frem til i dag. Som tittelen sier, er fellesnevneren havet og de enorme kreftene mennesker står ovenfor i møte med det. Farlige bølger kan inntreffer overalt i verden, og i Norge har vi også opplevd voldsomme herjinger som har ødelagt og utslettet.

Jordskjelvet som oppstod i Indiahavet i 2004 hører naturlig nok med i denne boken. Dette jordskjelvet og noen mindre i etterkant, skapte flere såkalte tsunamibølger som skylte innover kysten av Sri Lanka, Indonesia, Malaysia, Thailand, India, Maldivene, Myanmar og Somalia. Både fastboende og turister omkom og mennesker over hele verden ble berørt.

Tekstene er inndelt i korte kapitler med mange fotografier, grafiske illustrasjoner og oversikter.

Utgitt 2012 på Vigmostad & Bjørke.

Farlige bølger er en rikt illustrert fagbok med korte beskrivelser på store naturkatastrofer fra hele verden.

Dette er ikke oss

Skrevet av Neda Alaei, Gyldendal 2019

En bok som forsøker å se verden fra en ungdoms ståsted. Forfatteren er miljøterapeut og jobber med ungdom.

Det er snart et år siden mamma døde. Hjemme må Sanna passe på pappa som bare vil sove og skrive, han spiser nesten ikke, og ser knapt på henne. På skolen er det ikke mye bedre, for bestevenninna har sluttet å snakke til henne. Så begynner Yousef i klassen. Han lærer henne å ta bilder og å se verden på en helt ny måte. Også han har mer ansvar enn en ungdom skal ha, og Sanna finner endelig noen som forstår henne. Men kan hun stole på ham eller er han bare som alle andre?

En fin, sår og (dessverre) realistisk roman om ungdom som må ta vare på seg selv når foreldrene ikke makter å være foreldre.

Kilde: uprisen.no

Vinter på savannen

Skrevet av Levi og Leah Henriksen, Ena forlag 2019

Handlingen dreier seg rundt eksistensielle tema, i et land langt unna hovedpersonens egentlige hverdag. Boken er et samarbeid mellom far og datter som ble sendt til Kenya for å skrive bok.

Romanen begynner også på originalt vis: i et tre omringet av aggressive flodhester, på savannen i Kenya. I treet henger hovedpersonen Eleanor og lurer på hva som er verst å bli spist av flodhester eller å leve videre. Gradvis avdekkes det at Eleanor er på reise med en stefar hun knapt kjenner, og omstendighetene gjør at de er nødt til å forholde seg til hverandre. Vinter på savannen er en fortelling om en reise som setter spor. Det er en fortelling om dyrenes rettigheter og bevaring av naturens mangfold. Men det er først og fremst en fortelling om å være ung og prøve å leve videre etter et stort tap.

Kilde: uprisen.no

Picture a Favela av André Diniz og Maurício Hora

*ENGELSK *PORTUGISISK #Brasil #favela #Rio de Janeiro #oppvekst #tegneserieroman

Dette er en tegneserieroman som på en levende måte skildrer oppveksten i en favela i Rio de Janeiro. Handlingen er tatt fra virkeligheten og hovedpersonen Maurício forteller sin egen livshistorie. Det er en bok som gir et rikt bilde på dagliglivet i favelaen, der kriminaliteten er stor, men det samtidig er et sterkt samhold og mye varme mellom menneskene som bor der. Hovedpersonen opplever å miste mange av sine nærmeste og ser hvordan kriminaliteten tar over for ærlig arbeid, samtidig som politiet griper mer og mer inn. Men er det egentlig de som bor her som skaper mest frykt? Selv har Mauício et mål om å finne en vei ut av den negative utviklingen i favelaen. Muligheten åpner seg da han begynner å se livet rundt seg gjennom kameralinsen…

Utgitt første gang i 2011 på portugisisk. Den engelske utgaven er utgitt i 2012 på forlaget SelfMadeHero.

Hovedpersonen i denne tegneserieromanen viser oss at en favela favner mye bredere enn fattigdom og kriminalitet.

Sammen for fremtiden i Vila Canoas

Rio de Janeiro, Brasil

En favela hvor fellesskapet utgjør forskjellen.

Tett i tett mellom grønnkledde fjell ligger den lille favelaen Vila Canoas.

I Sør-Amerika, som mange steder ellers i verden, er det store forskjeller mellom fattig og rik. Favelaer er byområder som særlig preges av fattigdom. Samtidig finnes det store forskjeller i levestandarden i de ulike favelaene. Cirka en kilometer fra den enorme favelaen Rocinha ligger Vila Canoas, et lite og fredelig område inneklemt mellom grønnkledd natur. Vila Canoas er svært begrenset i areal, noe som viser seg i boligtettheten. Husene strekker seg over flere etasjer og ligger såpass tett at det danner ganger så smale som skogstier mellom dem.

En frodig inngang til Vila Canoas. Plakaten på døren viser grunnleggerne av læringssenteret Para Ti.
Noen av de første bygningene ned trappen fra inngangen.
Kreative prosjekter fører de unge sammen.

Det bor bare om lag 3000 mennesker her, og alle kjenner alle. Og selv om det er tydelig at fattigdommen er stor, er denne favelaen et godt eksempel på at muligheter for en positiv utvikling finnes overalt. En lokal guide forteller at narkotika og vold er ikke-eksisterende. Videre får de unge daglig oppfølging på et lærings- og aktivitetssenter under navnet Para Ti, som drives av frivillige organisasjoner og donasjoner. Senteret ble grunnlagt i 1989 av det italienske ekteparet Giuliana og Franco Urani som bodde i et hus i nær beliggenhet til den da nyetablerte Vila Canoas. De så muligheten til å kunne gjøre en forskjell, og startet senteret som et førskoletilbud til de yngste og et tilbud for å bedre karakterer slik at ungdom kunne få en sjanse til videre utdanning. Det hører også med til historien at det fra begynnelsen av ble satset på håndverk som en del av tilbudet.

På en murvegg i senterets område er fellesskapet representert ved barnas håndavtrykk.
Barn og unge i ulike aldre møtes i hverdagen.
Fra et av senterets klasserom.

På senteret lærer de blant annet engelsk, men de frivilliges kunnskap favner bredt og det gjør at barna får en rik og variert undervisning. Slik sett er dette å betrakte som en skole like mye som et sted å være og å bli sett. I tilknytning til senteret er det også en liten butikk der det selges små suvenirer og bruksgjenstander laget av gjenvinnbare materialer.

Et annet av klasserommene, med guiden som forteller og en av de frivillige.
I tillegg til undervisning og aktiviteter får alle barna servert mat fra skolens kjøkken i løpet av dagen.

Vila Canoas kan på mange måter sies å være et velfungerende samfunn der barn og ungdom får dekket grunnleggende behov for god utvikling. Et mål for lærings- og aktivitetssenteret er at foreldrene skal kunne gå på jobb og vite at deres barn har et sted å være som er trygt og som gir grunnlag for videre skolegang og utdanning.  

Miljøbevissthet og ansvar: «Ikke kast søpla på gulvet, kast den i søpla» står det på et skilt inn mot Vila Canoas.

I enkelte av de smale trappegangene som skiller boligene trenger solstråler ned- men de fleste ligger delvis mørklagt, selv på lyse dagen. I passasjene mellom de slitte boligmassene er det bare plass til én i bredden. En gutt må vike for en annen som skal forbi. Likevel føles det trygt og fredelig – midt i en grønnkledd skråning ovenfor Copacabana. Her skinner håpet gjennom en tydelig positiv holdning. Sammen gir det gode utsikter til en fremtid.

Utsikt over Rio

Rio de Janeiro, Brasil

-Alle tror det er farlig der oppe, sier hun, en svenske som har bodd i byen mange år. Fra Copacabana nede i sentrum, peker hun opp mot en av de beryktede favelaene som ligger i en fjellskråning. Skillet mellom fattig og rik er enormt i Rio de Janeiro.

Tettbygd, Rocinha.

31.oktober 2011 passerte verdens befolkning 7 milliarder mennesker, den er nå antatt å være rundt 7,6 milliarder. Ifølge tall fra FN bor over halve jordens befolkning nå i byer. 31 oktober 2019 markerte FN Verdens dag for byer sjette året på rad. Meningen er å sette søkelys på den globale urbaniseringen og en bærekraftig byutvikling i hele verden. 

Dette inngår også som et av FNs 17 mål for bærekraftig utvikling, hvor det under punkt elleve står: Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. Mens det øverste målet på samme liste er: Utrydde all fattigdom. Det skal skje innen 2030.

Fargerikt, men enkelt. Fra favelaen Rocinha.

Brasil er et av landene i verden med størst ulikhet mellom fattig og rik. Rio de Janeiro er et godt eksempel på nettopp dette. Her finnes det flere hundre favelaer, eller slummer som kanskje bedre beskriver hva dette faktisk er. Menneskene som bor i favelaer eksisterer ofte ikke i offentligheten. Det betyr at mye skjer uten at det noen gang blir kjent.

Et eksempel på hva verden ellers ikke får vite, er derimot et innslag på CNN i 2015. Da ble det vist et innslag med et svært sterkt innhold: Et skjult kamera fanger opp et bilde av flere politi stående rundt en tenåringsgutt som ligger urørlig på gaten. Politiet har nettopp skutt ham (gutten bar ingen våpen). En politimann tørker pistolen sin før han plasserer den i hånden på den døde gutten. Samtidig som dette skjer blir det hevdet at volden er redusert- nettopp med økt tilstedeværelse av politiet. 

I nyhetene leser vi sjelden om den virkeligheten som utspiller seg i favelaene. Fra Rocinha.
Det bygges ustanselig i favelaene.Her fra Rocinha.

Rio de Janeiro, mars 2014: Fra en takterrasse ser jeg utover Rocinha, Rios største favela. Den har et areal på 1,44 km og om lag 200 000 innbyggere. Kanskje fler, tallene er usikre. I forkant av fotball-VM samme året blir området invadert av spesialstyrker for å dempe kriminaliteten. Men man blir frarådet å oppholde seg her lenger enn nødvendig og fotografering må gjøres med aktsomhet. -Aldri rett kameraet mot folk eller inn i sidegater, er beskjeden som blir gitt. Favela-utflukter er likevel populære blant turister. Mange vil oppleve det «gjemte» Rio der favelaer strekker seg nedover fjellsider som et nett av gamle byggeklosser.  

Hustak, Rocinha.

For de utallige små, enkle kubene i mur står tett. Det bygges videre hele tiden, nye kuber må til. De bygges rett og slett over det som står fra før. Slik er favelaer som lappetepper både i høyden og bredden.

Et raskt blikk inn en sidegate. Rocinha.
Sentrum av Rocinha er som en egen by med små kafeer og butikker av alle slag.

Et fåtall av innbyggerne i Rio de Janeiros favelaer har med tiden fått bedre livsvilkår. De regnes ikke som fattige etter brasiliansk målestokk. Likevel lever flesteparten av menneskene her i fattigdom. Det er mennesker med en utrygg fremtid. Fra de beskjedne husene i den bratte åssiden sees havet og luksusboligene til Rios overklasse. Spennet er virkelig stort mellom fattig og rik- og det er bare 11 år igjen til 2030.    

Utsikt ned mot sentrum. Fra veien opp mot Rocinha.